Lorentz Edvard Kjelaas – bondesønnen som ble pionerprest i Amerika

Av /

Inderøy

Lorentz ble født 15.juli 1850 av foreldre Marie Nilsdatter og Gunder Pedersen Kjelaas. Han ble døpt i Sakshaug gamle kirke den 11. august 1850. Faddere er Elen Christianne Saxhaug, Ingebrigt Saxhaug, Elen Fjerstad, Peter Leren og Peder Kjelaas1.

Han voks opp på gården Kjelaas på Utøy, Inderøy. Han var den tredje i rekken av i alt 10 barn. Eldst var Niels (f. 27.6.1846 – neste driver av gården (min oldefar)), videre Peter Jørgen (f. 27.11.1847-d.12.12.1913), Anna (f. 7.11.1853-d. 26.5.1861), Anton (f. 8.8.1854-d.21.8.1883), Gunerius (f. 21.1.1857-d. 18.5.1861), Laura Margrethe (f. 19.4.1859-d. 12.5.1861), (Ingeborg) Elise (f. 8.11.1860-d.26.5.1931). Marie og Gunder fikk en sønn til, Edvard, i 1849. Han døde bare 5 dager gammel. I tillegg skal det ha vært et dødfødt barn. I løpet av 14 dager i mai 1861 døde altså 3 av småsøskena til Lorentz, i alderen 2 – 8 år. Dødsårsaken står under Anmerkninger i kirkeboka, det er «halsesyge», som var difteri2. Nedenfor utsnitt fra kirkebok for Inderøy, døde og begravede mai 1861. Menn og kvinner var ført opp på hver sin side. Gunerius var ført opp under «Døde af Handkjønnet»3.

Skolegangen fikk Lorentz muligens på Lyng, ikke langt fra Kjelaas, der var det skole fram til 18814. I 1865 bor Lorentz hjemme, «deres Søn hjælper sin Fader med gaardsarbeidet»5. Lorentz fortsatt i Kjelaasa i 1875. Yrke er da smed6.

Kjelaas slik det så ut da Lorentz voks opp.

Lorentz gikk på Nordre Trondhjem Amtskole 1878-79. Amtsskolen var tilbud om videregående skolegang for bondeungdom etter avsluttet folkeskole7. Amtsskolen I Nord-Trøndelag kom i gang i 1876. Skolen var ambulerende, noe som ga lærerne bred kontakt med landsdelen etter hvert som de kom rundt8. I 1878-79 var skolen på Frosta, jf. intervjuet lenger ned. Det var egne jentekurs. Da skolen vart lagt ned i 1895 var det holdt 32 kurs med tilsammen 989 elever. Til klasserom ble brukt privathus, skolehus med ledig plass, forsamlingshus eller det som måtte være tilgjengelig9. Lorents skal ha gått på Frosten Folkehøiskole 1879-80.

Nykommer på prærien

Lorentz emigrerte til Amerika via Trondheim med dampskipet «Tasso» (Allan-linjen) den 18.3.188010. Lorentz var utdannet smed og det sies11 at han tok hyre som smed om bord for på den måten å betale billetten. Dette er ikke verifisert. Reisemål var St.Paul, Minnesota, midt i «det norske Amerika». Lorentz fikk “homestead” i Grenville Township, Sør-Dakota i 1881, som en av de aller første. Der var det meget fruktbart jordbruksland.

Grenville Township i Day County, Sør Dakota

Om Grenville Township heter det: «Topografi – Waubay lakes utgjør en stor del av søndre og østre delen av denne kommunen, og resten er ganske kupert. De første bosettingene ved denne sjøen ble gjort ved de lokale tømmerskogene slik at nybyggerne var sikre på å ha nok ved for vinteren. De første bosettingene var for det meste polske og norske, men nå er tre fjerdedeler polske nybyggere og etterkommere av de første nybyggerne. Jordbrukslandet her har vært veldig produktivt og disse folka har dyrket korn alle disse årene, og de fleste farmene produserer mer villhavre enn korn. De har begynt å forstå at de må skifte på og kultivere jorda, og har gjort en bra start. Kommunen hadde to postkontor etablert tidlig i åttiårene, Thorson postkontor, M. Thorson, postmester, i seksjon en.  Nutley postkontor i seksjon fem, L. Haselden, postmester.
Det første barnet son ble født her var Rosa Gruba, født 5. april 1883 av hr. og fru Joseph Gruba. Den første som døde var Anton Wasilk, 1. januar 1884. Første ekteskap var mellom Ole Hanson og Caroline Johnson, 1. juni 1883. Den største familien hadde hr. og fru Vincent Koslowski, elleve sønner og tre døtre. Navnet på kommunene ble bestemt i et møte mellom nybyggerne og godkjent av “the county commissioners”.12

Lorentz sin familie

Karen Haaland kom til USA i høsten 1893 og hun og Lorentz giftet seg 26.10. s.å. Karen ble født 17. mars 1859 i Sogn. De bodde i Grenville i Sør Dakota der Lorentz virket som prest. I 1907 flyttet familien til La Moure i Nord Dakota der Lorentz arbeidet til han gikk av i 1917. Etter det flyttet familien til Waubay (v/Greenville), Day County i Sør Dakota.

Karen Kjelaas f. Haaland

Karen arbeidet 13 år som lærerinne i allmueskolen, først i sin hjembygd og senere i Trondheim. I flere år underviste hun også på en privat aftenskole13. Jeg har ikke klart å finne ut så mye om hennes familiære bakgrunn. I minneord går frem at hun hadde hatt svak helse i 25 år, men at hun for det meste var i stand til å skjøtte sitt arbeide. Karen døde 4. juli 1927 og ble gravlagt på Crystal Lake Cemetary. Hun overlevdes av 3 søstre: Mrs. Ingeborg Miller, Canada, fru Gjertrud Tinden, Norge og fru Pernille Husom, Norge14.

Gravstein Karen Kjelaas. Foto: Karyn Crouse, 2020

Marie Kjelaas

Den 19. desember 1894 ble datteren Marie født, det eneste barnet Lorentz og Karen fikk.

Hun fikk en god utdannelse:

1. Folkeskole i La Moure.
2. Videregående skole (High school), La Moure, avsluttet i 1914.
3. Oak Grove Seminary, 1914-1915.
4. Nothern Normal and Industrial School, Aberdeen, 1916-1919 (lærerskole)
5. University of Minnesota 1920-1921.
6. Augsburg Seminary, 1922-192415.

Eksamensfest for hennes kull var den 11. juni 192416. Etter endt utdannelse begynte Marie å arbeide som lærer ved Augsburg Seminary, der både hun og faren hadde fått sin utdannelse. Fra 1924 og til ca 1933 var hun engelsklærer. Fra da av og fram til hun sluttet var hun norsklærer, hun var også leder for norskavdelingen. Ved omtale av en «Sølvmedaljekonsert» ved Augsburg leser vi: «At skolens norskavdeling utretter et betydeligt Arbeide under ledelse av Miss Marie Kjelaas fikk man ved denne anledning Glimt av»17. En annen gang var det prøve/konkurranse i norsk under ledelse av Marie: «Siden hun overtok norskundervisningen har interessen vokst. Hun har i aar en begynderklasse på 30 elever»18

Marie var også aktiv i kristen- og foreningslivet. Allerede i 1924 var hun assistent under gudstjenester i St. Lukas Menighet i Minneapolis19. I 1927 var hun med å starte Augsburg Club20/Alumni Teachers Association. ved Augsburg Seminar. Her var hun først med i «Executionskomiteen» som skulle utarbeide planer for organisasjonen og senere ble hun valgt til sekretær21. I 1930 ble hun valgt til sekretær i Kvindenes Missionsforening af den Lutherske Frikirke22. Senere samme år var hun med på å starte The Norse-Language Teachers Association i Minneapolis23. Det har også vært organisasjonsmøter hjemme hos henne, bl.a. Den Norske Forening ved Augsburg College24. Hun arrangerte også juleselskap hjemme25.

Marie bodde hele sitt voksne liv i Minneapolis, med adresse 3716 15th Street. Etter at moren døde flyttet Lorentz sammen med henne fram til han døde i 1933. På sine gamle dager flyttet Marie inn på noe som nok var et privat, kristent, eldrehjem: Ebenezer Home, Lutheran Hall i Minneapolis. Hun døde 19.2.1978.
Ved hennes død sto følgende i lokalavisen «Marie Kjelaas, 83 år, Ebenezer Home, Luther Hall, er død. Hun er overlevd av søskenbarna fru Adrian Olson, Mpls. & fru John (Clara) Granlund, MN. Begravelse onsdag 10.30 ved Werness Brothers Chapel, 37th Street & Nicolet avenue. Begraves på Crystal Lake Cemetary. Venner kan kontakte kapellet fra tirsdag kl. 1700. Om ønskelig kan gaver gis til Ebenezer Home eller Trinity Lutheran Church.»26

«Augsburgian 1924» med bilder av studenter og ansatte. Det var tre flere studenter i klassen (en kvinne og to menn)
Marie 1930. Foto: Augsburg Seminary
Marie 1937. Foto: Augsburg Seminary


Lorentz Edvard Kjelaas utdanning og virke som prest

Samme år som han kom til Amerika startet Lorentz på sin presteutdannelse. Han var elev Augsburg Seminary (nå Augsburg Universitet) i Minneapolis, Minnesota, 1880-81 og 1882-85.

Studenter og ansatte foran Augsburg Seminary 1918, men bygningen var den samme da Lorentz var student her. Foto: Augsburg University.

Augsburg Seminar var det første seminar som ble stiftet av den norsklutherske kirken i Amerika, i 1869. Det var oppkalt etter kjente lutheranere fra Augsburg i Tyskland. August Weenaas var Augsburgs første president (1869-1976). Han rekrutterte to lærere fra Norge – Sven Oftedal og Georg Sverdrup. Disse tre formulerte klart målet for Augsburg: å undervise norske lutherske kristne å forkynne for immigranter og sørge for at studiene ville sette studentene i stand til teologiske studier (kilde inkl. bilder: Augsburg University hjemmeside). Så Lorentz fikk god opplæring av norske lærere!

Skolebilde Augsburg Seminar 1884 – 1885

Studenter og lærere 1884-1885: Professorene Sven Oftedal og Georg Sverdrup. Foto: Augsburg University.

John Peder Hogstad

På skolebildet ser vi portrettet til J. Hogstad. John Peder Hogstad vart fødd på Hogstad på Inderøy, Nord-Trøndelag den 2.12.1858. Familien reiste til Amerika da han var 8 år. John Peder var gift med Oline Hogstad. Han vart spurt om å reise til Magagaskar som misjonærer, noe han gjorde i 1887, samme år han ble uteksaminert. Han var den første norsk-amerikanske misjonæren utenlands27.

Prestegjerningen

Fra «Who´s who Among Pastors in all the Norwegian Lutheran Synods of America» (utgitt 1928) finner vi følgende på side 306:

Lorentz ble ordinert til prest i Amerika i 1885. Medlem Norwegian-Danish Conference (N.D.C.) 1885-90, United Norwegian Lutheran Church in America, or United Church (U.C.) 1890-96, Lutheran Free Church (F.C.) 1896-1917. 

Utdannelse: Presteutdannelse ved Augsburg Seminar 1880-81 og 1882-85 (se over). Han gikk på Red Wing Seminar 1881-82. Dette var ifølge Setelsdalswiki grunnlagt av Haugesynoden for å møte behovet for utdannede prester i det norske Amerika.

Lorentz var førstepastor og organiserte og tjenestegjorde i Webster (og 13 andre menigheter) i Day og Roberts Counties (fylker) i Sør-Dakota 1885-1907. Dette var bl.a.
– Webster menighet, Day County
– Saron, NØ av Roslyn, Day County
– Skudenes, Ø av Pierpont, Day County
– Zoar, Pickerel Lake, Day County
– Goodwill, Sisseton, Roberts County
– Hope, Sisseton, Roberts County
– Bethel, V for Peever, Roberts County

Skudesnes menighet

Lorentz Edvard var første pastor i Skudesnes Evangelical Lutheran Church, Day County, Pierpont, South Dakota. Deres første organiserte møte var 8. juli 1885 med 24 medlemmer. Den første han døpte var Ida Sophie K. Loe den 26. juli 1885. Den første som ble begravet var Hedman Ban Amundson den 22. september 1885, han var bare 1 måned og 10 dager gammel.  Første ekteskap var mellom Peder J. Alsager og Anna Legreid den 23. november 1885. Første konfirmasjon var 14 november 1886. Kirken var ferdig i 1891. Kirkekoret kom i juli 1899.

Bethel menighet

I årene 1895-96 kom flere familier fra Norge og Sverige til Roberts County og slo seg ned i det som nå er byene Drywood Lake og One Road. Der var ingen offentlige tjenester overhodet. Ingen skoler eller kirker, og bare indianere bodde her på prærien. Pastor L. E. Kjelaas betjente på den tiden en liten menighet, og vinteren 1897, bare noen dager før jul, holdt han sin første gudstjeneste i den nye bosettingen. Den 2. januar 1898, hjemme hos Niels Lysing, ble det bestemt å organisere en ny menighet. Den 24. januar s.å. ble et nytt møte holdt hjemme hos John Lindberg hvor menigheten ble stiftet under navnet «Bethel». Pastor Kjelaas ble bedt om å være pastor i den nye Bethel menighet. Kirken ble bygd i 190828.

La Moure, Nord Dakota

Lorentz var pastor i La Moure og omegn i Nord-Dakota 1907-17. Her var han prest i bl.a. følgende menigheter:
– High Prairie norsk evang. Lutherske menighet, Benson, La Moure co. 1907- (se bilde av kirken t.v.)
St. Thomas menighet, Barnes co. 1908-12
Skandia menighet, Litchville, Barnes co. 1908-12
Han drev også med annet arbeid, bl.a. deltaker i besøksring (Visitor circuit) 1893-96, formann besøksring (pres., circuit) 1911-17, styret i Hjemmemisjonen fra 1899.

Foreningsliv

Kirken i Amerika var delt i flere synoder. Lorentz var først tilknyttet N.D.C. – Norwegian-Danish Conferense (1885-90), så U.C. – United Norwegian Lutheran Church in America eller United Church (1890-96) og F.C. – Lutheran Free Church (Frikirken) (1896-1917)29. Lorentz var aktiv i foreningsliv knyttet til kirken og misjonen. Norskspråklige aviser har fyldige referater fra Frikirkens årsmøter, og andre møter, og fra disse ser vi at han var aktiv deltaker på mange møter, hadde andakter, innlegg og ble valgt til diverse verv, bl.a. styret i Hjemmemisjonen fra 1899.
Han ga opp presteyrket i 1917 p.g.a. dårlig helse – hjerteproblemer. Han fortsatte likevel å være aktiv deltaker på foreningsmøtene. Det var et par år han ikke var på årsmøtet, da sendte møtet hilsen til ham, og hans hilsen til møtet ble lest opp30. Også på Frikirkens årsmøte i 1932 hadde han innlegg31.

Tilbake på Inderøya

Lorentz var tilbake på heimgården og besøkte bl.a. foreldre og søsken, i 1886. Det var i forbindelse med at gården ble skjøtet over fra hans far Gunder til hans bror Niels. Samtidig skulle søsknene få sin del av farsarven. Avtale/kontrakt ble satt opp og underskrevet av alle parter.

Foran f. v.: Gunnar Pedersen Kjelaas (1812-1895), Maria Nilsdtr. Fjerstad (1819-1894), Elise Kjelaas (1862-1931). Bak f. v.: Peter Jørgen Kjelaas (1847-1913) Lorentz Kjelaas (1850-1933). Altså foreldra med de tre barna som holdt gudstjeneste i Salberg kirke i 1886. Fotograf: E.Olsen, Trondhjem, 1886.

3 søsken Kjelaas holdt gudstjeneste i Salberg kirke

I 1886 kunne man lese dette i lokalavisa: Fra Inderøen skrives til «Indtrøndelagen» 16. ds. «I indeværende sommer har vi hatt adskillige præstevariationer. I Begynnelsen av Juni døde Sognepræst Schubeser. En Maaned senere fikk vi besøk af en amerikansk præst, L. Kjelaas, som er født hær og som for ca 5 aar siden udvandrede. Han lod sig høre både i Kirkerne og udenfor»32.

Aake O. Værdal skrev for Trønder-Avisa. I 1957 kan vi lese følgende minneord om Marie Antonie Herstad, f. Kjelaas (1875-1957): «Slokna hev ho etter lang jordelivs tid. Ho var enkje etter bonde Jens Herstad på Øvre Herstad på Inderøy. Fra garden Kjelaas med godt utstyr og gamal bosetting var ho. I Kjelaas-soga er duglegt bondeyrke, kunnskap og kristent livssyn. Som noko for seg sjølv kan hugsast at tri syskin frå Kjelaasa verka med gudstjeneste i Sakshaug kyrkje: Elise som organist, Peter som klokkar og som prest Lorns heime frå Amerika.
Som kona på Herstad som er ein storgard held Marie Antonie leid som var lagt heime på Kjelaas. Med kristeleg hug dugleik inne og ute og med godhug utetter. Mangt et godt møte hev det vore på Herstad.
Takk! Fred! Aa.O.V.33«

Den gudstjenesta som Værdal nevner var i Salberg kirke, så her har han husket feil. Der var Peter Jørgen Kjeldaas klokker (kirkesanger), og hans eldste sønn, Gunnar Kjeldaas, har omtalt det i sine slektsnotater: «..Elise var flink til å spille orgel. Mor forteller at da Lorns en sommer var hjemme fra Amerika, ble holdt en gudstjeneste i Salberg kirke (på Røra), der onkel prekte, tante spilte orgel og far var klokker. Det var visstnok litt av en begivenhet i den vesle bygden. Elise reiste sammen med Lorns til Amerika da han reiste tilbake den sommeren (1886).»

Pionerpresten fortæller – intervju i Trønderlagets årbok

Trønderlaget i Amerika hadde i sin årbok for 1930 – 1931 et intervju med Lorentz Edward Kjelaas under tittelen Pionerpresten fortæller. Her gjengis hele intervjuet:

«Fortæl litt om Deres virke i de gode, gamle dage, sa jeg til pastor Lorentz Edward Kjelaas, da jeg besøkte ham ianledning Aarboken. Og den alderstegne prest imøtekom godhetsfuldt anmodningen. Til en begyndelse fortalte ham om ungdomsaarene i Norge. Han var født på gaarden Kjelaas på Inderøen i juli 1850. Gik på fortsættelsesskolen og siden på amtsskole. Som lærere hadde han slike dyktige mænd som Mathias Skard og O. K. Kuløy. Det var på Frosta skolen holdtes.
Om vaaren 1880 kom han til Amerika og begyndte allerede samme høst som student ved Augsbury Seminary. Efter han var færdig med sit teologiske studium blev han ordinert og fik som virkefelt det store strøk omkring Webster, Syd Dakota. Senere var han 10 aar i La Moure, N. Dak. Webster-kaldet var stort dengang. Det strakte seg over fem counties. Nu arbeider syv prester derute hvor Kjelaas i pionerdagene tok vare på ni menigheter.
Hvad slag veier hadde I derute, spør jeg. – Ja, det var kun indianerstier vi benyttet oss av i førstningen og disse var ikke rare. Men forholdene bedredes litt efterhvert – eller vi blev kanskje mere vant til dem. – End Vinterstormene da? indskyter jeg. – Ja, de var slemme. Jeg husker endnu en dag i januar 1888 at jeg og en nabo skulle kjøre over en 12 mil lang indsjø. Veiret saa truende ut, men naboen vilde ivei, og saa kjørte han først. Men da vi var et stykke ute på isen saa kom der opp den værste blizzard i mands minde. Da gav naboen op, og saa maatte jeg kjøre først. Jeg visste vi kunde finde en vei 10 mil borte paa den anden side av sjøen. Nu var gode raad dyre. Jeg maatte føle mig frem eftersom snedrevet pisket mig i ansiktet, og saa holdt jeg den samme retning imot veiret. Og vi fandt ogsaa veien, som førte gjennom et litet skogholdt og op til et hus. Mange ganger var kulden saa bitende at man maatte sitte baklængs paa slæden for at kunne holde ut imot veiret.
Der var vel mange torvhytter i strøket derute dengang? – Ja, og det bedste var at hjertelaget var langt bedre hos folk i torvhyttene end i mange av de fine hus nutildags.
Jeg ser paa den gamle, solide kjæmpe som sitter foran mig og jeg mindes «Dyre Vaa». – Han var saa sikker og stø som et fjeld. Og jeg kan skjønne hvorfor hans billede blev ophængt i statskapitolet i Syd Dakota. Jeg nævner dette til ham, og da nævner han ogsaa en anden trønderprest hvis billede blev anbragt der samtidig. Det var holtaalingen Ole Henriksen Kirkbak, som virket samtidig med Kjelaas ute i Syd Dakota. Denne Kirkbak, som nu er død, var noksaa lærd og en elsker av bøker. Han brukte at bære med sig en vedsekk fuld av bøker og naar han kom indtil folk, saa gav han sig til at lese for dem, enten de ønsket det eller ei, ti lærdom skulle de ha.
Og otti-aaringen stanser med sin tale og sitter likesom i dype tanker. Mindene om dem som var med ham «i de dage» strømmer vel ind over ham.
Har De ikke lyst paa at følge med Trønderlaget til Norge i sommer? (i 1930 altsaa) spør jeg. – Jeg skal være med i aanden, sier han, men legemet faar nok være igjen her – bakkene op til Kjelaasgaardene er saa bratte.-
Da sier jeg farvel, saa vet jeg at jeg har været sammen med en av den slags rydningsmænd som har gjort sit folk ære. Vi sier tak til ham fordi han var tro mot sin Gud og tro mot sit folk.»
O. HEGDAHL

Intervjuer var en annen utflyttet utøyning, Ole Olsen Hegdahl. Han var født 3.7.1878 på Valberg nedre, husmannsplass under Hegdal. Han utvandret til Minneapolis i 1901. Han var sekretær for Trønderlaget 1930-1941 og for Bygdefolkenes Fellesraad 1942-195534.
Angående turen til Norge i 1930 så var det i forbindelse med 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.

På eldre dager

Han bodde sine siste år i Minneapolis. På 76-årsdagen i 1926 fikk han mange venner og kjente på besøk som ville hedre «den gamle, gjæve Præstemand». Blandt gjestene var bl.a. hans gamle klassekamerat, pastor A. M. Arntsen.35 I forbindelse med 81-årsdagen kan vi lese følgende i avisa: «Pastor L.E. Kjelaas fyldte den 15. juli sitt 81de Aar. Flere af hans venner og kjent afla ham et Besøg for at ønske ham tillykke med dagen, meddeles «Folkebladet». Trods sin høie alder er pastor Kjelaas helt mærkelig både legems- og aandsfrisk: Han har betydelig kommet sig efter den Sygdom han for nogen aar siden led af, et Hjærtetilfelde, og han færdes omkring uten større Besvær»36.

To pioner-prester, Lorentz Edvard Kjelaas og D. H. Kirkbak ble i 1926 hedret ved å få sitt portrett hengt opp i Statscapitolet i Pierre, Sør Dakota. Kunstmaler er Aug. Klakstad. Maleriene bekostes av prestenes tidligere menighetsmedlemmer og gjøres i takknemlighet til de gamle pionerprestene37.

Lorentz døde i Minneapolis den 20.9.1933. Begravelsen ble holdt i Trinity Lutheran church. Han ble begravd på Crystal Lake cemetetry ved siden av sin kone Karen – og datteren Marie ble også begravet der senere.38

Gravstein Lorentz Edvard Kjelaas. Foto: Karyn Crouse, 2020

Noen bilder fra prærien og «Det norske Amerika»

I august/september 2008 reiste vi til Chicago, leide bil og kjørte gjennom deler av midtvesten. Her følger noen bilder fra prærien og «det norske Amerika». Prærien og landskapet var jo det samme da Lorentz bodde og virket her, men det var ikke så fine veier og lett å komme fram. Norsk Høstfest i Minot i Nord Dakota var et av flere høydepunkt. Her ble vi invitert inn på kontoret til presidenten og orientert om aktivitetene. Vi kunne dessverre ikke være til over selve høstfesten som skulle være en liten måned senere.

Prærien er uendelig
Veien går rett fram
Eksempel på de første hus de bygde der de slå seg ned. Noen begynte med jordgammer der det ikke var trær tilgjengelig.
Etter hvert ble det bedre hus.
Kirke i Dakota
Chapel in the Hill
Norsk stavkirke
Skiltet på norsk
Museumsområde med mye interessant
Hestevogn fra pionertida
Slik bodde de
Scandinavian Heritage Center i Minot
Norsk Høstfest i Minot, presidenten til venstre 😉
Norway Avenue
Mount Rushmore i Sør Dakota
Bisoner beiter nært veien
En nysjerrig kar som ville hilse på
Cowboyene fikk klar beskjed om å skrape av skoene!
  1. Ministerialbok for Inderøy prestegjeld, Sakshaug sokn 1840-1854 ↩︎
  2. Fra Liv Skogset Værdal i Inderøy Museums- og Historielag ↩︎
  3. Klokkerbok for Inderøy prestegjeld, Sakshaug sokn 1849-1871 ↩︎
  4. Utøy skoles 100 års jubileumsberetning 1901-2001 ↩︎
  5. Folketelling 1865 Inderøy ↩︎
  6. Folketelling 1875 Inderøy ↩︎
  7. Wikipedia ↩︎
  8. Trøndelags histore, bd. 3, side 184, ↩︎
  9. Trøndelag, i serien Bygd og by i Norge, 1976.) ↩︎
  10. Emigrantprotokoll nr 4, 1878-1880, Trondheim politikammer ↩︎
  11. Kjell Erik Petterson, Stjørdal ↩︎
  12. History of Day County 1873-1926, by L. G. Ochsenreiter ↩︎
  13. Decorah-posten 9.8.1927 ↩︎
  14. Minneapolis Tidende 27.7.1927 ↩︎
  15. Augsburgian 1924 (Årbok for Augsburg Seminary) ↩︎
  16. Minneapolis Tidende 19.6.1924 (Nn.no) ↩︎
  17. Decorah-posten 12.4.1938 (Nb.no) ↩︎
  18. Normanden 22.5.1941 (Nb.no) ↩︎
  19. Minneapolis Tidende 17.1.1924 (Nb.no) ↩︎
  20. Decorah-posten 8.11.1927 (Nb.no) ↩︎
  21. Minneapolis Tidende 8.12.1927 (Nb.no) ↩︎
  22. Minneapolis Tidende 26.6.1930 (Nb.no) ↩︎
  23. Skandinaven 6.12.1930 (Nb.no) ↩︎
  24. Decorah-posten 26.11.1935 (Nb.no) ↩︎
  25. Decorah-posten 27.12.1938 (Nb.no) ↩︎
  26. Star Tribune, Minneapolis, den 22.2.1978 ↩︎
  27. Project muse: The First Norwegian-American Foreign Missionaries: John and Oline Hogstad, av James B. Vigen ↩︎
  28. Roberts County History, side 77. ↩︎
  29. «Who´s who Among Pastors in all the Norwegian Lutheran Synods of America» (utgitt 1928) ↩︎
  30. Skandinaven 30.6.1924 (Nb.no) ↩︎
  31. Skandinaven 21.6.1932 ↩︎
  32. Tiden 23.9.1886 (Nb.no) ↩︎
  33. Trønder-Avisa 20.9.1957 (Nb.no) ↩︎
  34. Per Kvistad Uddu «Farvel, Inderøy» ↩︎
  35. Skandinaven 30.7.1926 (Nb.no) ↩︎
  36. Minneapolis Tidende 30.7.1931 (Nb.no) ↩︎
  37. Minneapolis Tidende 8.12.23.12.1926 og Decorah-posten 23.9.1927 (Nb.no) ↩︎
  38. Minneapolis Tidende 21.9.1933, Skandinaven 29.9.29.9.1933, Dagsposten, Trondheim 4.10.1933 (Nb.no) ↩︎
Skroll til toppen