Den første skriftlige kilden vi finner gården Kjelaas i er Aslak Bolts jordebok fra ca år 1430. Der finner vi følgende: «Af Kelloaase, 1 ørtugsbol, øde, bygslet for 1/2 ørtug». Dette er landskylda som driveren måtte betale til eieren, erkebispestolen i Nidaros. Mye tyder på at gården enda låg øde etter Svartedauen.
- Lodhen (Lodin) Kielleaass (ca 1520 – 1549)
- Navnet finnes i skattemanntall fra 1549.
- Erik Kelaas (rundt 1612)
- Tomas Kieldaas (ca 1623 – 1650)
- Anders Johnson (1657 – ca 1670)
- Morten Andersson (rundt 1700)
- Pål Gudmundson (rundt 1723)
- Jens Ingebrigtsen (- 1743)
- Rasmus Jonson (- ca 1775)
- Gunnar Olssen Kjelaas (ca 1775 – 1804), far til:
- Peder Gunnarsen Kjelaas (1804 – 1842). Fikk skjøte på gården i 1839. I slektens eie siden.
- Gunder Pedersen Kjelaas (1842 – 1883)
- Niels Gundersen Kjelaas (1883 – 1910)
- Maren Anna Kjelaas (enke) (1910 – 1914)
- Anton Nielsen Kjelaas (1914 – 1954)
- Einar og Roald Arvid Kjelaas (ugifte brødre) (1954 – 1982)
- Svein Olav Kjelaas (brorsønn av brødrene) (1982 – 2015)
- Espen Kjelaas (fra 2015 – )
Det er først de siste 100 år vi har hatt normerte skriveformer på navn. Det er derfor stor variasjon på skrivemåten i kildene. Kirken var eier fram til 1839, da Peder fikk kjøpe gården. Men hans far, Gunnar, var den første i slekta som var driver av gården. Driverne før ham var leiglendinger.