Gården er først nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430 under navnet «af Kelloaase». Erkebispestolen i Nidaros hadde landskyld i en part av gården. De som drev gården var leilendinger og betalte leie i form av såkalt landskyld. Landskylda var en årlig avgift leilendingene betalte til jordeierne for leie av jorda. Landskylda ble fra middelalderen at mål for en jordeiendoms verdi og ble brukt i forbindelse med arv, kjøp og salg og ved skattlegging. Fram til 1400-tallet ble det i Trøndelag var markebol en måleenhet for jordeiendommer, en eiendom skulle normalt betale en landskyld på en forngild mark. Senere gikk man over til å fastsette jordleia i spann, f.eks. ett spann smør, i årlig jordleie.
Erkebispestolen eide nok størsteparten av gården, men ikke alt. Trondhjems Hospital eide også en part, og landskylda ble derfor delt prosentvis mellom disse.
Etter reformasjonen overtok Sakshaug kirke erkebispestolen sin eierandel. I slekten Kjelaas eie siden 1839.