Da isen hadde forsvunnet etter siste istid for mer enn 10 000 år siden fant etter hvert de første jegerne veien nordover. Vest på Inderøya var det ideelt for jakt i skogen og fiske i Skarnsundet. Med sin unike utsikt skulle en tru at området ved Kjelaasen var attraktivt som boplass allerede da.
Det gikk lang tid før jordbruket fikk innpass i Norge. Til det var jakt- og fiskemulighetene for gode! Folk levde godt av det. Det er funnet økser som kan knyttes til rydding av skog, men man tror likevel at jegerne først fikk seg dyr, geiter og sauer, for å ha sikker tilgang på mat. Senere oppdaget man at korn kunne brukes til grøt og brygging av øl. Kanskje var det smaken på øl som la grunnlaget for det første jordbruket i Trøndelag?
Ordinært jordbruk fikk innpass i Norge rundt år 2 400 f.Kr. Da snakker vi om husdyrhold og åkerdrift. Eksakt når Kjelaasen ble ryddet er vanskelig å fastslå sikkert, men Inderøya er ikke så veldig stor så det tok ikke alt for lang tid før all dyrkbar jord var tatt i bruk. Så før år 2 000 f.Kr. var iallefall jorda tatt i bruk.
Kjelaasen var antakelig i jordbrukets oppstart en del av en større urgård vest på Inderøya – Ulvin. Når Ulvin ble delt er vanskelig å fastslå. men vi snakker om før svartedauen, da Kjelaas er nevnt allerede i Aslag Bolts jordebok fra ca. 1430. Dette var erkebispestolen i Nidaros sin oversikt over deres eiendommer.