Peter Kjeldaas sine livsminner (selvbiografi) – «Glimt» – er presentert i forrige blogginnlegg. Dette er minner fra hele hans liv, fra han på Røra som 5-åring fikk en bror (Torvald), til 1980-tallet på Levanger der han tydelig var sterkt preget av sønnen Egils dødsfall i helikopterstyrt i Libanon. Denne selvbiografien er delvis bygget på flere korte historier fra hans liv. Det er fem historier. De følger her, med en kort forklaring til hva de handler om. Disse er mer utfyllende enn det som er med i «Glimt».
Peter skriver ofte om seg selv i tredjeperson, f.eks. «skolemannen», «journalisten» m.m. Dette er spesielt tydelig i historien «Lærer i 1930-åra». Han har på manuskriptet notert med blyant : «1. person?». Tredjepersonsformen er streket over noen steder og «jeg» er notert ved siden av. Jeg har valgt å beholde den opprinnelige formen. Han skriver veldig malerisk og tekstene har absolutt litterære kvaliteter. De gir et tidsbilde av forholda de levde under. Små glimt av situasjonen i Norge og verden får vi også.
Tekstene er:
1. En bror – er minneord over broren Torvald (1908-1967). Det er om hva Torvald har drevet med, og mye om samværet mellom de to. Spesielt er det med en dramatisk rotur(!) over Beitstadfjorden, fra Follafoss til Kjerknesvågen! Torvald døde under et bryllup i Leirfjord utenfor Sandnessjøen.
2. Pioner. Sommeren 1920 arbeidet Peter med etableringen av den nye flyplassen på Værnes. Først pløyde og harvet han opp arealet der rullebanen skulle være – med hest. Han var svært så nøye på at plogfurene skulle være rette. Deretter er han snekker ved byggingen av hangaren. Han var 17 år og strevde hardt for å klare like mye som de eldre, mere erfarne snekkerne.
3. Over Dovre handler om da Peter (f. 1903) og hans søster Borghild (1906) en gang i 1920-åra syklet fra Stjørdal til sin storesøster Torbjørg (f. 1897) i Lismarka utenfor Lillehammer. Han beskriver landskapet i lyriske ordelag og kommer inn på opplevelser underveis. Spesielt er når Borghild sykler på en kalv som kommer løpende ut i veien – og blir hengende over ryggen på den!
4. I Leveår forteller Peter om den første tiden etter at han var ferdig utdannet som lærer i 1925. Han hadde diverse strøjobber på Stjørdal. En tid var han journalist i Stjørdalens blad. Hans kollega i «bondeorganet» var Jon Leirfall – stortingsmann og forfatter. Her beskrives også møtet med sin kommende kone, Gunnlaug Finnanger. Det er konserter, besøk hos hennes familie og stevnemøter. Dessuten en litt trist avskjed på Hell stasjon.
5. Lærer i 30-åra. Skoleåret 1932-33 hadde Peter et vikariat ved Tyvoll skole i Glåmos, ikke langt fra Røros. Her beskrives både skolearbeidet og friluftsliv. Mye handler om hans vennskap med forfatteren Johan Falkberget og hans familie, som bodde på Ratvollen. En gang lurer «Johan» på om han bør gå over til den nye rettskrivningsreformen av 1917 – Peter som var lærer kunne vel hjelpe ham med det? De som har lest Falkberget vet hvordan det gikk!