Dette handler om slektsgården Kjelaas på Inderøy, og om slekta som kommer derifra. Her vil jeg dele så mye som praktisk mulig det allerede har funnet ut, samt legge ut nye blogger fortløpende. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, ros og ris, feilrettinger og ny info. Send da gjerne en e-post til: arnstein@kjelaas.no.
Gården er nevnt allerede i Aslak Bolts jordebok fra 1430. Vi kan trygt slå fast at gården var etablert før svartedauen, muligens er den fra rundt år 2000 f. Kr.
Da isen hadde forsvunnet etter siste istid for mer enn 10 000 år siden fant etter hvert de første jegerne veien nordover. Vest på Inderøya var det ideelt for jakt i skogen og fiske i Skarnsundet. Med sin unike utsikt skulle en tru at området ved Kjelaasen var attraktivt som boplass allerede da. Det gikk lang tid før jordbruket fikk innpass i Norge. Til det var jakt- og fiskemulighetene for gode! Folk levde godt av det. Det er funnet økser som kan knyttes til rydding av skog, men man tror likevel at jegerne først fikk seg dyr, geiter og sauer, for å ha sikker tilgang på mat. Senere oppdaget man at korn kunne brukes til grøt og brygging av øl. Kanskje var det smaken på øl som la grunnlaget for det første jordbruket i Trøndelag? Ordinært jordbruk fikk innpass i Norge rundt år 2 400 f.Kr. Da snakker vi om husdyrhold og åkerdrift. Eksakt når Kjelaasen ble ryddet er vanskelig å fastslå sikkert, men Inderøya er ikke så veldig stor så det tok ikke alt for lang tid før all dyrkbar jord var tatt i bruk. Så før år 2 000 f.Kr. var iallefall jorda tatt i bruk. Kjelaasen var antakelig i jordbrukets oppstart en del av en større urgård vest på Inderøya – Ulvin. Når Ulvin ble delt er vanskelig å fastslå. men vi snakker om før svartedauen, da Kjelaas er nevnt allerede i Aslag Bolts jordebok fra ca. 1430. Dette var erkebispestolen i Nidaros sin oversikt over deres eiendommer.
Navnet er todelt: Kjel (evt. Kjeld) henviser til en kjelde/oppkomme og Aas henviser til høyden i landskapet der kjelden ligger.
I bokverket Norske Gaardnavne har Oluf Ryg (bind 15, s.180) gitt følgende forklaring på navnet:
«41. Kjeldaas. Udt. ᶄé`llåsen, Dat. -sa (ikke -LL-). ― af Kello-
aase AB. 7. Kielleass NRJ. II 225. Kieldaas 1559. Kolsaas (!) 1590.
Kiellaas, Kielaas 1626. Kielaaß 1664. Kieldaas 1723.
Antagelig Kelduáss, Aas, hvori der udspringer en Kilde. Se Bd. I
S. 47, hvor denne Forklaring antages rimeligere end den tidligere «>Thj. VSS.
1882 S. 10 givne, at 1ste Led er kella f. = kerling, en Kvinde.»
De fleste synes å støtte forklaringen om at gårdsnavnet kommer fra det faktum at en kjelde springer ut på åsen der den ligger. Noen har av den grunn valgt å benytte skrivemåten Kjeldaas.
Erkebispestolen i Nidaros var lenge eier av største delen av gården, mens Trondhjems Hospital eide en mindre del. Etter reformasjonen overtok kirkene i Inderøy eierskapet. I nåværende Kjelaas-slekts eie siden 1839.
Gården er først nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430 under navnet «af Kelloaase». Erkebispestolen i Nidaros hadde landskyld i en part av gården. De som drev gården var leilendinger og betalte leie i form av såkalt landskyld. Landskylda var en årlig avgift leilendingene betalte til jordeierne for leie av jorda. Landskylda ble fra middelalderen at mål for en jordeiendoms verdi og ble brukt i forbindelse med arv, kjøp og salg og ved skattlegging. Fram til 1400-tallet ble det i Trøndelag var markebol en måleenhet for jordeiendommer, en eiendom skulle normalt betale en landskyld på en forngild mark. Senere gikk man over til å fastsette jordleia i spann, f.eks. ett spann smør, i årlig jordleie.
Erkebispestolen eide nok størsteparten av gården, men ikke alt. Trondhjems Hospital eide også en part, og landskylda ble derfor delt prosentvis mellom disse.
Etter reformasjonen overtok Sakshaug kirke erkebispestolen sin eierandel. I slekten Kjelaas eie siden 1839.
- Lodhen (Lodin) Kieldeass (ca 1520 – 1549)
- Erik Kelaas (rundt 1612)
- Tomas Kieldaas (ca 1623 – 1650)
- Anders Johnson (1657 – ca 1670)
- Morten Andersson (rundt 1700)
- Pål Gudmundson (rundt 1723)
- Jens Ingebrigtsen (- 1743)
- Rasmus Jonson (- ca 1775)
- Gunnar Olssen Kjelaas (ca 1775 – 1804), far til:
- Peder Gunnarsen Kjelaas (1804 – 1842). Fikk skjøte på gården i 1839. I slektens eie siden.
- Gunder Pedersen Kjelaas (1842 – 1883)
- Niels Gundersen Kjelaas (1883 – 1910)
- Maren Anna Kjelaas (enke) (1910 – 1914)
- Anton Nielsen Kjelaas (1914 – 1954)
- Einar og Roald Arvid Kjelaas (ugifte brødre) (1954 – 1982)
- Svein Olav Kjelaas (brorsønn av brødrene) (1982 – 2015)
- Espen Kjelaas (fra 2015 – )
Det er først de siste 100 år vi har hatt normerte skriveformer på navn. Det er derfor stor variasjon på skrivemåten i kildene. Kirken var eier fram til 1839, da Peder fikk kjøpe gården. Men hans far, Gunnar, var den første i slekta som var driver av gården. Han, og driverne før ham, var leiglendinger.